Valentin for småbarnsforeldre

Er normalt ikke stor fortaler for amerikanske, kommersielle merkedager. Men når det kommer til stykke blir jeg gjerne med hvis det skjer noe gøy. Så også med valentinsdagen. Enhver anledning til å fortelle dem jeg er glad i at jeg er glad i dem, er en god anledning. Ikke det at jeg ikke forteller Adam at han er min eneste ene både i tide og utide, men valentinsdagen er en dag man har lov til å gjøre litt ekstra ut av det.

Men, hvordan lage den store romantiske aftenen, når dagen er full av bleieskift og snørrete neser, og kvelden står på barnepass og matpakkesmøring? Jeg fant noen små triks som fungerte fint i år:-)

Frokost på sengen
Adam ble vekket med frokost på sengen. Vanligvis noe vi gjør til bursdager, men passer fint til litt romantikki hverdagen også. Jeg hadde kjøpt gresk yoghurt og friske bær, så jeg la yoghurt, musli, honning og bær lagvis i høye glass. Det ser lekkert ut, går veldig raskt å lage, og kan spises av både voksne og barn uten alt for mye søl. Med et godt glass appelsinjuice ved siden av ble det til en god frokost for fire på fem minutter. En god start på dagen.

Romantiske hilsener
Dagen i forveien hadde jeg kjøpt noen gode sjokolader og skrevet små hyggelige beskjeder. Disse la jeg i forskjellige rom i Adams ryggsekk og i forskjellige jakkelommer. I løpet av dagen sendte jeg ham sms'er med ledetråder: ta en titt i venstre brystlomme, se i forlommen på ryggsekken for en søt overraskelse etc. Tror han ble glad for både søte ord og litt sødt til ganen.

Middag for to
Alltid hyggelig med en restauranttur sammen med kjæresten - men ikke like enkelt å realisere. Vi fikk hvertfall ikke barnevakt torsdag kveld, så vi endte med middag for to hjemme i stedenfor. Vi lot ungene spise middag først, og la dem (heldigvis uten for mye problemer). Hvis vi skal spise uten ungene blir det lett til pizza eller burgere, men mange restauranter lager også mat til take away. Så til valentinsdagen bestilte jeg mat på en god Thai restaurant, og hentet det mens Adam la ungene. Deretter var det bare å dekke opp med god vin og levende lys, og voila...vi hadde en nydelig, romantisk middag i husets lune rede.

Og sånn fikk vi en romantisk helaften ut av en ellers hektisk hverdag

Selvhøstet mellommåltid

Veien hjem fra barnehagen og tiden før middagen er ferdig kan være lang sammen med to sultne barn. Ungene er gjerne slitne når jeg henter dem etter en lang dag, og sulten er ofte stor. Noen ganger går det fint å spise resten av matpakka - men av og til er det godt med noe litt ekstra.


I et forsøk på å lokke ungene hjem uten alt for mye skrik og skrål er det lett å falle for fristelsen med lette og usunne ting fra kiosken. Hadde nok blitt veldig populær om jeg serverte sjokoladekjeks og cola på sykkelturen hjem. Men det prøver jeg likevel å unngå, (jeg er en streng mor...).

Nå er det høst, og vi har masse frukt og bær i hagen. Det har jeg prøvd å utnytte fornuftig. Så nå har Johanne og jeg bakt muffins med bringebær/hindbær og bjørnebær/brombær fra haven. Dermed har vi fått friske gode mellommåltider til turen hjem!

Jeg fant en enkel muffinsoppskrift og byttet ut 1/3 av melet med rugmel og halverte sukkermengden. Deretter rørte jeg inn bærene Johanne og jeg hadde plukket. Muffinsene har jeg frosset ned, og hver morgen tar jeg med meg to muffins i veska, som ungene kan få til turen hjem. Ikke det helt sunneste alternativet jeg har kommet opp med, men når det er bær fra egen høst får vi gjøre noen unntak. Og så er det veldig enkelt å få ungene med seg hjem:-)

Prinsessebursdag

Har akkurat hatt 3-årsdag for Johanne, med temabursdag om prinsesser. Det var stor hit! Prøvde å gjøre det litt gjennomført - men  mye av det er nok mer aktuelt til en 5-årsbursdag eller andre større prinsesser. Det var ikke alle ideér jeg fikk testet ut, men kanskje noen andre kan prøve dem?

Prinsessemat
Det ble ganske mye sukker og glasur når vi kom til kakene på prinsessefesten, derfor prøvde jeg å fylle dem opp med litt sunn mat før vi kom så langt. Vanlige sandwich og grønnsaker kan jo være litt kjedelig for små prinsesser, så jeg prøvde å gjøre litt ekstra ut av det.

Jeg serverte rundstykker med ost og skinke som var formet som hjerter. Her kan man selvfølgelig bruke hvilken form man vil.


Trodde det skulle bli tungvint å lage hjerterundstykker, men det var faktisk enklere enn å stå å rulle dem ut til å bli runde. Jeg brukte helt vanlig grovbrøddeij, som jeg trillet ut til en pølse og klemte litt flat, og så var det bare å trykke ut hjerter med pepperkakeformer. Etter å ha penslet dem drysset jeg noen med paprika så de ble litt røde, og andre med forskjellige korn. De ble veldig fine!


Jeg hadde kjøpt ferdigskivet ost og skinke som jeg stanset ut med samme pepperkakeform så pålegget passet perfekt til rundstykkene.

Grønnsakene ble skåret ut i stenger og servert i fine begre med prinsesser på. Men jeg vurderte også å skjære dem ut i firkanter og træ dem på spid. Evt lange tannnpirkere / coctailpinner. Sunne små Hors d'œuvre for små prinsesser


Halen på grisen - prinsesse style


Prinsesse Johanne klar til
å bli pyntet

 Min mamma arrangerte alltid de beste barnebursdagene. Det var kjempemoro å være med på alle de spennende aktivitetene hun hadde lagd. En gjenganger var å sette hale på grisen. Hun hadde tegnet en gris på en stor pappkartong, og så skulle barna sette på en løs hale med bind for øynene. Gjerne etter å ha blitt dreiet rundt noen ganger. Det var alltid gøy å se hvor halen endte opp.

Små prinsesser menger seg jo ikke med griser. Så jeg hadde istedenfor skrevet ut et bilde av Johanne i a3-format og hengt på veggen. Deretter hadde jeg lagd prinsesse-accessories av papir som kunne klistres på med dobbeltsidig tape. Det var en prinsessekrone, øreringer, smykke, røde lepper og sløyfe til håret. Her er selvfølgelig mulighetene mange.

Jeg fikk ikke prøvd dennne. Men tror nok prinsesse Johanne kunne bli veldig morsom med krone og øreringer satt på i blinde. Her var det meningen de skulle sette på en ting hver som deretter ble stående, istedenfor å sette på den samme tingen (grisens hale) igjen og igjen.

Redd prinsen!
I eventyrene er det alltid prinsessen som blir reddet av prinsen. Men det var litt kjedelig å leke at man bare skulle sitte i et slott og vente på å bli reddet, så vi tillot oss å skrive om eventyret. Litt girlpower skal det jo være! Vi lagde en forhindringsløype jentene skulle komme seg gjennom, for å redde prinsen (dvs bamsen) og få en liten premie. De skulle først krype gjennom en tunell (et lite bord tildekket av en kjempestor duk), deretter vasse gjennom et farlig vann (ballbassenget) balansere over en falleferdig bro (puter og balanseklosser som var spredd utover gulvet) og tilsutt måtte de klatre opp i slottet (en høy seng). Og der satt prinsen og ventet!

Jentene syns det var kjempemorsomt å få være en del av eventyret. De likte den fysiske utfordringen - og den lille sjokoladen de fikk av prinsen til sist:-)

Nattisseri

Når jeg var lita sto jeg alltid opp kl 04.00 for å tisse. Jeg turte ikke gå på do alene, i tilfelle det var tyver i huset som hørte at jeg skylte ned. Derfor ble pappa alltid vekket, og ble med meg. - Vi har det vel koselig og, pappa! sa jeg. Pappa syns nok det var koselig - men ville vel helst holde seg i senga til han skulle opp på et litt mer menneskelig tidspunkt. Derfor begynte han å få meg til å tisse på kvelden istedenfor. Det er et tips jeg har tatt med meg.

Johanne har akkurat sluttet med bleie, og det går veldig bra! Men av og til har vi jo mindre ulykker om natten. For å unngå det bruker jeg pappas gamle tips. Hvis Johanne ikke har villet tisse like før hun legger seg, eller hvis hun har drukket veldig mye på kvelden, så løfter jeg henne opp mens hun sover før jeg skal legge meg. Jeg setter den sovende jenta forsiktig på toalettet (jeg prøver å holde det mørkt) og hvisker stille til henne at hun skal tisse. Og det gjør hun! Så er det bar å bære henne rolig tilbake til hennes egen seng, og hun sover stille videre. Voila! Sånn unngår jeg å måtte vaske sengetøy, pysjamas og madrasser:-)

Så håper jeg bare jeg kan avsluttet ritualet før hun blir 16;-)

Trøstepinner

Johanne har brukt å få smukk når hun har slått seg eller er veldig lei seg for noe. Det ble plutselig en utfordring når hun ikke skulle bruke smukk lenger. Hva skulle vi da gjøre for å trøste? Mulig det helt pedagogisk rette ville være å lære henne å trøstes av bare en klem og gode ord, men jeg synes altså det er greit å ha noe å friste henne med også.

Trøstepinner av forskjellige slag under produksjon

Resultatet ble disse små "trøstepinnene". Jeg har lagt litt frukt og bær i noen isterningbrett vi har som er formet som dyr. Deretter har jeg fylt opp med saft eller yoghurt og satt en tannpirker i hver terning. Etter en tur i fryseren er de blitt til små, kalde lekkerbiskener som kan trøste enhver trist småpike:-)

Planen er å bruke mer frukt og tynnere saft etterhvert, så blir det sunnere og sunner! De er enkle å lage og koster ikke allverden, så det er en fin trøstepinne for liten og stor.

En trøsteand med saft og blåbær

Ut på tur, aldri sur

Vi er en del ute og går. Av og til på tur, men hvertfall frem og tilbake til barnehagen hver dag. Johanne er veldig flink til å gå, men noen ganger trengs det litt ekstra motivasjon for å komme til målet. Her er noen forskjellige teknikker jeg bruker når veien blir lang:

Førstemann
En ganske enkel variant. Finn et mål foran deg på veien, så er det om å gjøre å komme først fre. Trigger konkurranseinstinktet:-)

Ikke trå på veien
Spørs litt hvor man går. Men går man i en park, i skogen, eller det er en litt spennende utformet veg kan man leke "ikke trå på veien". Så må barnet hoppe og balansere fra benker, stubber, blomsterbed osv. Av og til må man hjelpe litt på veien, men ofte kan barna komme langt selv. Og så blir Johanne kjempestolt hvis hun har klart å balansere et vanskelig sted helt selv.

Hermegås
Kom på at vi lekte mye hermegås når jeg var liten. Det er jo ypperlig for å leke seg bortover veien. Jeg pleier å begynne med å gå først. Så kan man hoppe, hinke, hinkehoppe, gå sidlengs, baklengs, hoppe som en frosk, gå med lukkede øyne, eller andre ting. Etter å ha satt leken i gang lar jeg Johanne gå litt først og bestemme hva vi skal gjøre. De som kommer bak skal herme etter den som går foran. Morsom og aktiv måte å gå på. Jeg setter kryss i treningsdagboka etter en tur med hermegås!

Sang-kort
Vi går også mye med barnevogn. Johanne står på et brett mellom meg og vognen, og av og til kan veien bli litt lang. Har funnet ut at hvis jeg har med noen sang-kort (http://www.singsang.com/), så kan Johanne velge noen sanger å underholdes med. Man skal bite hode av all skam og bli en av disse merkelige foreldrene som ikke tar seg nær av å dumme seg ut i full offentlighet - men klarer man å overkomme det er det en effektiv teknikk. Johanne og jeg pleier å bytte på å synge de forskjellige sangene, og siden vi har kortene med kan vi bytte mellom forskjellige sanger, og vi har tekstene med til å synge mange vers. Kortene er lettere å ha med enn en sangbok, og man kan bytte ut kortene så det er nye sanger hver dag.

Har du noen tips om dette? Kom med dem i kommentarfeltet:-)

Kunstvegg

Johanne har sin egen "kunstvegg" hjemme, hvor hun får henge opp sine egne bilder. Hun er veldig kry av bilden som henger oppe, men det ble ikke så veldig pent når vi bare hang bildene hennes opp med tape på veggen.

Så nå har jeg "designet" en litt penere vegg hun kan henge kunsten sin opp på.


Jeg har brukt en stor gammel ramme hvor glasset var knust. Den har jeg kledd med stoff, og strukket strikk i et zik-zak-mønster over. Til slutt har jeg sydd på noen gamle knapper for å få litt mer personlighet. (Adam synes det var penere uten, så det kan man selvfølgelig droppe)


Jeg brukte litt bred strikk - husk å kjøpe nok! Jeg hadde fem meter, og det rakk ikke til hele tavla mi - men det resulterte jo i et litt kult mønster:-). Jeg sydde knappene gjennom begge strikkene i kryssene, men det kan nok være lurt å la den gå gjennom bare den ene innimellom, sånn at man kan flette inn barnas kunst bedre. Det var også lurt å stramme strikken litt, sånn at det ble litt motstand i den.

Og Voila! En flott vegg med Johannes kunst! Og siden tegningene bare henges opp med strikk kan hun selv bytte bilder uten problemer.



Vår nye kunstvegg